 |
| Bilde hentet fra: www.joebower.org |
Ole Briseid har tilbrakt et arbeidsliv i
kulissene hos store internasjonale organisasjoner som OECD, FN, EU og Europarådet
med Norges flagg på brystet. Han er nå pensjonert, og ser seg berettiget til
å tenke høyt om sine erfaringer og meninger om hvordan norsk skole utvikler seg. I Morgenbladet nr.14/2014 hevder han at mange av verdiene som opprinnelig
har fått stor plass i den generelle læreplanen, nedprioriteres til fordel for
det som testes i PISA- testene. Han nevner de syv mennesketypene som skal fostres i skolen; det meningssøkende,skapende, arbeidende, samarbeidende, allmenndannede, miljøbevisste og integrerte mennesket. Skolen skal fostre alle
disse egenskapene hos elevene, men etter at vi innførte OECD sin PISA- test, har
presset økt på skolene for å få gode resultater. Man har dermed glemt mange av de
viktige verdiene som elevene egentlig har krav på å få opplæring i. “Testveldet dikterer norsk utdanningspolitikk på en helt urimelig måte” sier den tidligere toppbyråkraten Briseid.
.jpg) |
| Bilde hentet herfra. |
Kunnskapsbløff
eller vrøvl?
Flere andre har uttalt samme bekymring over testingen. Forfatteren
Magnus Marsdal vier en hel bok; “Kunnskapsbløffen” til test-fenomenet som
han mener har ødelagt norsk skole. Han hevder blant annet at lærerne legger
vekk annet pensum for å drille elevene i fagene som testes i nasjonale tester,
statlige kartleggingsprøver og PISA- tester. “Vrøvl, og et hån mot norske
lærere” parerte skolebyråd Torger Ødegaard, som er en av
forkjemperne for testene. (Utdanningsnytt.no, 15.09.2011). Min egen rektor,
Brit Boye Pedersen gikk i 2011 ut i mediene og kritiserte den tyngden testene
ble gitt av nasjonale myndigheter. Jeg har også selv opplevd konsekvensene av testveldet.
I år gjennomførte min klasse statlig kartleggingsprøve i engelsk, og jeg ga faget mer undervisningstid på bekostning av andre fag, for eksempel RLE-
som er et viktig menings- og holdningsskapende fag. Tidligere år har jeg gjort akkurat
det samme før nasjonale tester i norsk og matte. Jeg driller elevene i liknende
oppgavetyper som de får på testene, jeg øver og stresser og håper at elevene
skal prestere så jeg får elevresultatene jeg ønsker meg.
På den annen side: Jeg ser at elevene lærer mye av det.
Fokuset på læringsbærende aktiviteter øker i perioder med mye press på
elevresultater. Er det én ting vi har lært gjennom studiene på BI, så er det at
hvis elevenes læringsutbytte øker, så har aktiviteten verdi. Som Johan From sa på en forelesning 28.04.14; “som
skoleleder må du skaffe deg gode elevresultater. Da lar de deg være i fred.” Og
de- det antar jeg må være UDE og UDI, som sender oss testene. Han hevdet videre
at man som lærer er fullstendig avhengig av å ha tester- nettopp for å kunne
måle hvor elevene er, og kunne hjelpe dem videre. Med dette i tankene står man
ovenfor en ny utfordring. Hvordan bruke testresultatene på en fornuftig måte? Jeg
opplever selv at etter å ha gjennomført testene, så rapporteres resultatene til
skoleledelsen, inn til UDE og foreldrene får dem. Men elevene får ikke nødvendigvis
oppfølging basert på bekymringsfulle resultater. Hvorfor ikke? Fordi disse
elevene alt har fått iverksatt støttetiltak. Fordi vi lærere allerede vet
at elevene trenger ekstra hjelp. Jeg har fremdeles til gode å oppleve å bli overrasket over et
testresultat. Jeg tillater meg, med
bakgrunn i kjennskap til andre lærere, å anta at hoveddelen av “oss” sitter med
så god kjennskap til elevene våre at vi allerede før testene er gjennomført,
vet omtrent hvordan hver elev kommer til å score.
Turvettregler
Hittil har resonnementet mitt vært tvetydig. På den ene
siden har det ført meg til den konkusjon at testene er overflødige. På den
andre siden mener jeg at testene har en verdi fordi de gjør at jeg som lærer
blir mer bevisst hva jeg bruker tiden på i klasserommet. Dette utfallet er
uvurderlig. Det er fra denne pilaren, som jeg vil kalle “Hattie”, at skolen bør
finne sin vei videre. Og med denne konklusjonen på plass, trenger vi
noen turvettregler for å sørge for at vi kommer oss trygt i havn, som en skole
som hjelper skapende, meningssøkende, arbeidende og samarbeidende mennesker fram
i livet.
 |
| Bilde hentet her |
Turvettregler for
norsk skole:
1.
Alle lærere, nyansatte som erfarne- må lese
boken “Synlig læring for lærere” av John Hattie.
2.
Det er lærernes ansvar å utvikle gode relasjoner
til alle elevene.
3.
Dyrk en utdanning som er god for arbeidslivet og
økonomisk vekst og utvikling. Glem derimot ikke å oppfostre verdier som sosiale
ferdigheter, etikk og kreativitet.
4.
Vi kjenner ikke til hvilken kompetanse som vil
kreves av fremtidens arbeidsstokk. Det vi vet er at man alltid vil ha behov for
en klok, kunnskapsrik og kreativ befolkning som dyrker demokratiske verdier og
høy arbeidsmoral.
5. Ha respekt for elevenes tid- klasserommet skal
være et sted for læring. Aldri dilldall uten verdi og innhold.
6.
Lærere er profesjonelle yrkesutøvere, og jobber
for elevene. Elevene er i kraft av dette deres øverste ledere- om så ikke i
direkte form. Gjør deres beste for å undervise hver enkelt elev på deres
premisser.
GOD
TUR!
Referanseliste:
Hattie,John. 2013. Synlig læring - for lærere. Oslo:
Cappelen Damm AS.
Jørgen Jelstad.2011. “Gjorde opprør mot mattetest” www.utdanningsnytt.no
15.09.2011. Hentet 1.5.2014 http://www.utdanningsnytt.no/4/Meny-B/Grunnskole/Hverdagsliv/Gjorde-oppror-mot-mattetest/?mode=print
Hanne Østli Jacobsen. 2014. “Norsk skole er ute av kurs” Morgenbladet. 4-10.april 2014.
Marsdal, Magnus Engen. 2011. “Kunnskapsbløffen- skoler som jukser og barn som gruer seg.” Oslo:
Manifest forlag.
Kirke,utdannings og forskningsdepartementet. 1993. Generell del av læreplanen. Oslo: Kirke,
utdannings og forskningsdepartementet. Hentet 1.5. 2014. http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Generell-del-av-lareplanen/
Bilde hentet fra: www.eriereader.com " Teachin to the test" 03.10.2012. Hentet 01.05.2014:
http://www.eriereader.com/article/just-toyin-witcha-teaching-to-the-test
Bilde hentet fra www.handboka.no." Opplæring i bedrift" Kap.2. Hentet 01.05.2014:
http://www.handboka.no/Vgs/Undervis/Vga/bedo2.htm
