tirsdag 4. februar 2014

Hvilke ledere finner vi i skolen?



I klasserommene finner vi ledere. “Gode lærere er gode ledere” og “ Ledelse er en avgjørende lærerferdighet” skriver Thomas Nordahl i sin bok om klasseledelse.(Nordahl, 2012,8, 57) Han uttalte på en forelesning at han er personlig overbevist om at noen av Norges beste ledere finnes i norske klasserom. Denne uttalelsen blir ikke så overraskende når man sammenligner en leders og en lærers oppgaver. Å gjennomføre planer og rutiner, motivere og se medarbeidere, opptre som talsmann, spre og ha oversikt over viktig informasjon, samkjøre medarbeidere og ha det overordnede ansvaret for underordnedes arbeid. En leder, og en lærer, må veksle mellom flere roller; den formelle lederrollen, mellommenneskelige roller, informasjonsroller og beslutningsroller. (Martinsen 2012,48)

Jobben er et vanlig samtaletema. Avisene skriver om inspirerende ledere som har nådd målene sine, tjent gode penger eller gjennomført store endringer i selskapene de jobber i. DN har egne spalter om trening for de såkalte “Birken-lederne”.  Likevel har jeg aldri sett noen av disse avisene stille spørsmål ved om det finnes gode ledere rundt omkring i landets klasserom. Den vanligste responsen jeg møter når jeg forteller at jeg er lærer er “ Å, så koselig!” etterfulgt av spørsmål om hvilke fag jeg underviser i. Jeg selv ser ingen problemer med å sammenligne læreren med en leder for en mellomstor bedrift med rundt 30 ansatte. Spriket mellom lærernes egen identitet og det eksterne bildet av hva som er en god leder er overraskende stort. Derfor synes jeg det ville være interessant å belyse dette temaet videre; hva slags lederegenskaper har en god lærer?

Jeg husker at en foreleser på høyskolen sa at den beste måten å motivere elever på, er å bygge en så god relasjon til dem at de har lyst til å gjøre det du sier fordi det er du som sier det. Dette kan knyttes til flere teorier innen ledelse.  En av dem er LMX; Leader- Member Exchange. Teorien går ut på at lederen utveksler gjensidig respekt og tillit med medarbeideren, i vårt tilfelle eleven, og at dette skaper god kvalitet på relasjonen mellom dem. De senere årene har betydningen av lærer-elev relasjonen blitt uthevet som en av de viktigste faktorene for god læring i skolen. Alle lærere jeg kjenner anerkjenner dette som et faktum innen pedagogikk, og på min skole driver vi med skjematisk vurdering av relasjoner til hver enkelt elev. Forskning på LMX viste likevel lavt samsvar mellom medarbeidere og lederes vurdering av relasjonen. (Martinsen 2012,105) Når man knytter denne teorien til skolen, er man nødt til å ha i tankene at det alltid er lærerens ansvar å ha en god relasjon til eleven på grunn av det skjeve maktforholdet mellom de to rollene. For at utøvelse av makt gjennom innflytelse skal fungere i skolen er læreren nødt til å være klar over sitt ansvar og alltid påta seg ansvaret for at eleven føler seg verdsatt.

LMX kan knyttes opp mot Transformasjonsledelse. En transformasjonsleder er karismatisk og inspirerende og virker intellektuelt stimulerende. Denne ledertypen får de ansatte (elevene) til å tro at de kan utrette noe. Min høyskolelærers påstand vil passe godt inn i bildet av en transformasjonsleder. Elevene vil imponere og sammenligne seg med denne lederen.

Til sammenligning går transaksjonsledelse ut på at det er et bytteforhold mellom lederen og den ansatte (eleven). Straff og betinget belønning er viktige stikkord i teorien om transaksjonsledelse. Dersom eleven gjør det som på forhånd forventes av dem, gis det belønning. Dersom ikke forventningene oppfylles, kan det ventes straff. I det private næringsliv kan belønning være bonus, økt frihet eller ansvar, for eksempel forfremmelse. I skolen kan belønning brukes ved å ha et belønningssystem, som gjerne anbefales for elever med atferdsvansker. I klassesammenheng kan man benytte seg av kollektiv belønning, f. eks ekstra leketid eller andre aktiviteter elevene liker godt dersom de når et mål, for eksempel gjøre ferdig en oppgave. Straff kan være inndragelse av privilegier som leker, populære aktiviteter, eller å pålegge elevene ekstra oppgaver, ringe hjem til foreldrene, gå til rektor etc. Spørsmålet er hvilke signaler man sender ut ved å gi elevene belønning for å yte den innsatsen som strengt tatt kan forventes av dem. Det optimale må være å knytte en så sterk relasjon til elevene at de har lyst til å yte sitt beste for å nå sine mål og bli lagt merke til av læreren.  Av og til vil det være nødvendig med konsekvenser for regelbrudd. Thomas Nordahl nevner noen hovedregler i denne sammenheng:

·         Gi tydelige og få beskjeder så det ikke er tvil om hva du mener.
·         Vær spesifikk med hensyn til den atferden som ønskes.
·         Bruk direkte beskjeder, ikke oppfordringer eller spørreform.
·         Bruk advarsler når beskjeder ikke etterleves.
·         En advarsel skal uttrykke hva som kommer til å skje hvis atferden fortsetter.
·         Iverksett en konsekvens eleven er kjent med.              (Nordahl 2012,57 )

House og Mitchell (1974) nevner støttende og styrende lederstil som to av fire klassiske lederstilsbegreper. Støttende lederstil kjennetegnes ved at lederen er vennlig og oppmuntrende, og viser at han eller hun bryr seg om sine medarbeidere. Den støttende lederen kan knyttes til den relasjonsorienterte leder, som har fokus på elevenes styrker og kompetanse og legger verdi i forholdet mellom lærer og elev.  Den støttende lederen er mindre instruerende enn den styrende lederen, og kan ha lite fokus på oppgaver. Den styrende lederstilen preges av at lederen er mer oppgaveorientert enn relasjonsorientert, han eller hun klargjør for medarbeiderne hva som forventes, gir spesifikk veiledning og tilbakemeldinger på arbeidet de gjør, og legger til rette for at oppgavene kan utføres i henhold til planene. I følge Hattie (2008, 169-196) er tydelige, spesifikke tilbakemeldinger som er fokusert på oppgaven et av de viktigste verktøyene en lærer kan bruke for å overvåke og styre elevenes læringsutbytte. (Shute,2008) På Hatties liste over påvirkninger på prestasjon er elev- lærer relasjon nr.12 av 150 punkter. En god leder i skolen er altså nødt til å sjonglere relasjons- og oppgaveorientering, og være i stand til å bruke både støttende og styrende lederstil. Det er ikke mangel på teori om godt lederskap. Ei heller forskning på hva en god lærer må være. Dersom opinionen har rett er det utøvelse av teori i praksis som er mangelvare i norske skoler. Som den amerikanske læreren Rita Pierson sier i videoen over; "barn lærer ikke fra folk de ikke liker..vi må insistere på at de skal bli det beste de kan bli".
 
L. Martinsen, Øyvind . 2012. Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Nordahl, Thomas. 2012. Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Hattie,John. 2013. Synlig læring - for lærere. Oslo: Cappelen Damm AS.
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar