mandag 7. oktober 2013

KRLE- et steg tilbake for en inkluderende skole?

Det er knapt en uke siden firkløveret Erna Solberg, Siv Jensen, Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide sto trygt side om side bak et mikrofonstativ og offentliggjorde for norsk presse at kun to av dem kom til å danne regjering. De gjenværende to ville "bruke Stortinget som plattform".

Med kunngjøringen av Høyre og FRP som nye regjeringspartier og Venstre og KRF som "vaktbikkjer og samarbeidspartnere", som de selv kalte seg, slapp de også nyhetene om en rekke endringer i norsk politikk. Deriblant at Religion, Livssyn og Etikk, (RLE)- faget i skolen skulle endre navn til Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk, KRLE. Ikke overraskende var det KRF som hadde vunnet slaget om kristendomsundervisningen. I avtalen mellom de fire partiene stod det følgende:

1. RLE faget endrer navn til KRLE (Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk) og kravet om at faget, i tråd med kompetansemålene, skal inneholde minst 55 pst kristendom gjeninnføres. (tv2.no, hentet 7.10.2013)

Reaksjonene har stormet på sosiale medier den siste uken:
"Et skritt fram, to tilbake#55#nyregjering", " Er det 2013 eller 1613 vi lever i?#KRLE", er to av tweetene som ble publisert.

Faget, som for mange har vært et ukjært barn, har likevel hatt mange navn. Kristendomskunnskap, Kristendom og livssyn, Kristendom, Religion og Livssyn og Religion, Livssyn og Etikk. Uansett navn har faget lenge vært politisk sprengstoff. Argumentene mot fagets innhold har stort sett handlet om manglende respekt for religionsfrihet og følsomhet for det moderne multikulturelle samfunnet som Norge med tiden vil bli. Faget førte blant annet til at Norge ble dømt for brudd på menneskerettighetene i 2007 fordi forholdet mellom religionene var ubalansert og den begrensede fritaksordningen ikke fungerte i praksis. Etter dommen i den europeiske menneskerettighetsdomstolen ble faget fjernet for å sikre et åpent og inkluderende skolemiljø. RLE så dagens lys. Fokuset i det nye faget lå på balanse mellom religionene, forbud mot forkynnende undervisning og valgfrihet for kirkegang og deltakelse i religiøse begivenheter.  Så mitt spørsmål er som følger: hvilke signaler sender den nye regjeringen nå ut ved å gjenninnføre hovedvekt på kristendom i faget?

Norges demografi var lenge, og er om enn diskutabelt, homogen. Ifølge SSBs nettsider var innvandrerandelen i Norge 11% i 2012, og man kan på bakgrunn av dette tallet fremdeles argumentere for at befolkningen er relativt homogent sammensatt. I 2050 forventer man en nær dobling av andelen innvandrere til 20%. Med innvandrere menes her innvandrere og deres norskfødte barn, eller første og andregenerasjons innvandrere som er liknende begreper. (SSB.no, hentet 7.10.13)

 I Oslo ser man at noen skoler og bydeler har nesten 50 % andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Mange av disse er av ikke- vestlig opprinnelse, dvs. fra land utenfor Europa, USA og Australia. ( IMDI.no, hentet 7.10.13) Om lag 77 % av befolkningen tilhører den norske kirke i følge SSBs tall fra 2012. Tallet er basert på antall medlemmer i andre trossamfunn og antall utmeldte fra den norske kirke. Om lag 8,7 % av befolkningen er medlemmer av andre trossamfunn enn den protestantisk kristne. 5,6% er ikke medlem av noe trossamfunn. (www.snl.no, hentet 7.10.13) Det tydeligste konklusjonen jeg kan trekke ut av disse tallene er at skolen har mange å ta hensyn til.

Jeg er redd for at signalene regjeringen nå sender til elever som har en annen tro eller annet livssyn enn kristendom er at denne ikke er like viktig, passer ikke like godt inn i landet vårt, som kristendommen. At kristendommens budskap er 55% viktigere enn de andre trosretningene og livssynenes. Jeg ble ikke beroliget av talsmann for KRF, Kjell Ingolf Ropstad, som  argumenterte med at han ikke kunne se faren i at norske elever fikk undervisning om "toleranse, nestekjærlighet og ydmykhet" på Tv2s program"God morgen Norge" 2.oktober 2013. Det har mange norske lærere fint klart å gjøre uten en ekstra K i fagnavnet.

I et land der integreringspolitikken stadig er et hett tema, der mange fortsatt er negative til innvandringen, der de tabloide mediene stadig spiller på denne fremmedfrykten og der mange barn av innvandrere føler seg fremmedgjort og stigmatisert av samfunnet de vokser opp i, mener jeg at det vi trenger fra skolene er toleransefremmende og faktabasert undervisning i orienteringsfagene, herunder naturfag, samfunnsfag og RLE. Disse fagenes fremste oppgave er etter min mening å fremme kunnskap om forskjellige religioner og livssyn, tydeliggjøre likheter og forskjeller mellom dem og knytte verdensreligionene, som jo stort sett har samme utspring, sammen. Lærernes oppgave er derfor først og fremst å fremme respekt for andres meninger og trosretninger, å bevisstgjøre elevene på hvilket ansvar ytringsfrihet og religionsfrihet medfører og å legge fakta til grunn for undervisningen.

I tillegg sier den nye endringen at faget skal inneholde minst 55 % kristendomsundervisning.

Mitt spørsmål er: hvem skal måle dette? Hvordan skal undervisning måles i tall? Skal lærerne stå med stoppeklokke for å måle hvor lang tid av hver time som brukes til kristendom vs. for eksempel Islam? Og hvordan skal man som lærer forsvare prioriteringen av kristendom fremfor andre religioner og etikk ovenfor foreldre og elever?  Da Kristin Halvorsen spurte Kjell Ingolf Ropstad på God Morgen Norge 2.10.13 hvordan disse 55 % skulle måles, lo han hjertelig og påstod at det selvfølgelig ikke var noen som skulle stå med stoppeklokke og måle hvor mye tid som ble brukt på kristendom. Mitt spørsmål er da: hva er poenget med å fastslå hvor stor andel av undervisningen som skal vies et spesielt tema? Det kan virke som om Hareide har vært mest opptatt av å få gjennomslag for sitt partis symbolpolitikk mens sonderingssamtalene pågikk.

Etter de senere årenes prøve- og testregime som har vært diskutert og debattert opp og ned i mente skulle man tro at politikerne selv fikk vond smak i munnen av å innføre stoppeklokkeundervisning. At man etter hendelsene i 2011 har politikerne vært opptatt av å snakke om utfordringene landet vårt har i arbeidet med å skape en felles nasjonalfølelse, et felleskap på tvers av tro og kulturelt opphav. Nå mer enn noensinne skulle vi jobbe for åpenhet og toleranse.

Hvilken signaleffekt skaper KRLE- faget med tanke på tidsånden vi har i dag?



Kilder:

www.tv.no.  http://www.tv2.no/nyheter/politisk/nytt-kristendomsfag-kan-bryte-menneskerettighetene-4130207.html hentet 7.10.13

www.SSB. no, http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/hvor-mange-innvandrere-er-det-og-blir-det-i-norge   hentet 7.10.13)

www.imdi.no  http://www.imdi.no/no/Fakta-og-statistikk/Oslo/ hentet 7.10.13)

www.snl.no http://snl.no/religion_i_Norge (hentet 7.10.13)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar