mandag 10. mars 2014

Kommunikasjon på tvers av kulturer


Blogginnlegg 3

Dr. Eun MiCho  forteller om kommunikasjon i skolen på tvers av kulturer.
Om tall og paraplyer
“Innvandrer” er et paraplybegrep som dekker bakgrunner og kulturer like forskjellige som menneskene bak stempelet. En innvandrer fra Sverige har ikke like mange felles referanser som en innvandrer fra statsløse Somalia, til tross for deres felles definisjon som innvandrere. Med sine kommunikasjonsvaner, regler og verdier kan de stille med uvante forventninger til møtet med skolen. Tall fra SSB indikerer at det bodde omtrent 550 000 innvandrere i Norge i 2012, ganske nøyaktig 10 % av befolkningen. Framskrivninger viser at det med denne utviklingen antagelig vil leve 1,3 millioner innvandrere i Norge i 2050. (SSB 2012). Dette stiller krav til skolen som institusjon som bringer ulike kulturer sammen.
Jeg siterer medstudent Frode Stubseid etter minnet:

“For innvandrere som kommer til Bergen, får de et halvt år på skole med språkopplæring. Så kastes de rett ut i normalskolen uten å ha grunnlag for engang å forstå hva vi sier. Vi gjør dem en stor urett.”
 
Elevenes verdener
Å møte fremmede kulturer og kommunikasjonsvaner med en sunn balanse mellom krav, forventninger og hensyn er en stor utfordring for lærere i dagens og fremtidens norske skole. Lærere forteller om svakt oppmøte på foreldremøter og konferansetimer,elever fungerer som tolk for foreldre. (Tolkeportalen.no) Mange elever opplever å måtte leve som to forskjellige personer hjemme og på skolen, siden de to verdenene stiller forskjellige krav til dem. (W. Berglyd 2003, 19-20) Hva skal læreren- som det naturlige bindeleddet mellom elevenes to verdener, gjøre for å minske avstanden og legge til rette for et godt samarbeid?
 
I boken “Skole- hjem- samarbeid”(2003- 18) skriver Ingrid W. Berglyd: “Ulik kultur- og erfaringsbakgrunn i hjemmene kan føre til uenighet når det skal utarbeides et felles utgangspunkt for verdier og interesser mellom skolen og alle hjemmene”. Et konkret eksempel på dette er når elever fra muslimske kulturer ikke får ha svømmeopplæring eller dusje etter gymtimene. Hvilke krav kan skolen stille til disse elevene?   Hva så når foreldre fra prestasjonssamfunn (f. eks Frankrike, Kina), der det er vanlig å stille svært høye krav til elevenes prestasjoner på skolen er misfornøyde fordi de mener at norsk skole stiller for lave krav til elevene, og læreren mener at eleven lider under dette presset? I tillegg kommer forventninger om etikette og kommunikasjonsvaner som er svært forskjellig mellom kulturer.
Tydelige forventninger
For å unngå kulturkonflikter er det viktig at alle foreldre informeres om hva som forventes av dem, og hva de kan forvente av skolen. På min skole sender vi ut et informasjonsskriv til alle foreldre i begynnelsen av hvert skoleår, der nettopp disse punktene kommuniseres. Skrivet kommer fra skoleledelsen, for å kommunisere viktigheten av at forventningene følges opp. Foreldrene returnerer signert slik at vi kan vise til forventningsskrivet dersom det er behov for det. I Norge har det også blitt vanligere å levere ut informasjonsskriv på andre språk enn norsk, blant annet finner man hefter på arabisk, polsk, engelsk og ulike afrikanske og asiatiske språk både på apoteker, posten, politiet og andre offentlige instanser.
Bruk tolk!
Computer TranslatorSpråk kan være til hinder for god kommunikasjon. Ifølge en undersøkelse gjort av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, bruker bare én av syv lærere tolk i møter når foreldrene snakker så lite norsk at det går utover forståelsen. Samme undersøkelse viser at elevene selv ofte har vært brukt som tolker i møter med fremmedspråklige foreldre. (tolkeportalen.no) Dette er ikke bare med på å undergrave foreldrerollen, men er uetisk med tanke på at eleven blir satt i en uegnet rolle som formidler mellom skolen og hjemmet. Ledelsen ved skolene er nødt til å prioritere penger til bruk av tolk på møter der foreldre ikke snakker godt norsk. Tolken kan ikke bare oversette, men kjenner ofte til normer og regler for oppførsel og kommunikasjon. Dette kan være avgjørende for å skape et godt møte. Det kommuniserer også at skolen synes disse foreldrene er like viktige som etnisk norske foreldre.
 
Religion
Religion kan skape verdikonflikter i skolen. Dusjing etter gymtimene, svømmeopplæring, kirkebesøk, juleavslutning med kristne sanger og skuespill er eksempler på aktiviteter som kan åpne for verdikonflikter. Norsk skole har langt på vei møtt disse med fleksibilitet som fritak fra kirkegang, egne dusjer og forbud mot forkynnende religionsundervisning. Noen skoler har egne bønnerom.
Det betyr ikke at man skal hengi seg til snillisme. Tvangsekteskap, vold, nedvurdering av kvinner og påtvungen religionsutøvelse er blant utfordringene man kan komme til å stå ovenfor. Læreryrket er kvinnedominert, og ikke alle kulturer er vant til at kvinner står i en hierarkisk dominerende rolle, som man gjør i møter med foreldre. Da kan det være en løsning å være flere representanter fra skolen i møtene. Dersom en mannlig representant fra ledelsen kan stille vil det kanskje gjøre det lettere for skolen å formidle sitt verdisyn. Den offentlige debatten er viktig for å skape en felles diskurs, for disse spørsmålene er større enn den enkelte situasjon. Det dreier seg om hvordan vi takler å være et multikulturelt samfunn.
I tilfeller som medfører alvorlig bekymring må man følge vanlig prosedyre for melding til barnevern /politi.
De viktige fagene
RLE og samfunnsfag er orienteringsfag som kan brukes til å bygge broer mellom kulturer.  Jeg har selv gode erfaringer med å la elever fortelle om sin tro og verdier i RLE- timene, og tror dette bidrar til å skape toleranse og respekt mellom elevene. Å ufarliggjøre forskjeller kan effektivt bryte ned fordommer.
Et lederansvar
Skoleledelsen står i en sterkere posisjon til å ta stilling til konflikter med foreldre enn det lærerne gjør. Lærerne er avhengige av et godt hjem- skole samarbeid fordi de er i kontakt med elevene hver dag. Derfor mener jeg at rektor, sosiallærer og assisterende rektor må påta seg ansvar for å konfrontere disse verdi- kommunikasjonskonfliktene hvis de oppstår. Så kan lærerne fokusere på å skape et inkluderende og tolerant læringsmiljø i klasserommene.
Referanser:

W. Berglyd, Ingrid. (2003) Skole-hjem- samarbeid- avstand og nærhet. Bergen. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS
Integrerings og mangfoldsdirektoratet. 2011. “ Mora mi forstår ikke når lærerne snakker” IMDi-rapport 2-2011. Oslo: IMDi http://www.tolkeportalen.no/Documents/Rapporter/Tolk_Oslo-skolen.pdf
Brunborg; H. og I. Texmon (2006): Hvor mange innvandrere er det- og blir det- i Norge? Samfunnsspeilet 3 , 2013: Statistisk sentralbyrå. (http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/hvor-mange-innvandrere-er-det-og-blir-det-i-norge)
Hege Storhaug, Human Rights Service. 2012.09.26“ Hellerud vgs. med bønnerom” Hentet 09.04.2014. http://www.rights.no/2012/09/hellerud-vgs-med-bonnerom/
 
Vegard Stensrud, Ny Tid. 2003.15.11  “Usikkerhet om dusjing i Oslo-skolene”. Hentet 10.04.2014 http://www.nytid.no/arkiv/artikler/20031113/usikkerhet_om_dusjing_i_oslo_skolene/

Video hentet fra : www.Youtube.com Hentet 09.04.2014: https://www.youtube.com/watch?v=gsGbbwLJCIg

1 kommentar:

  1. Jeg synes dette var et godt innlegg, Tonje. Er enig med deg om at ledelsen har et ansvar mtp. verdi- og kommunikasjonskonflikter, men lærerne som har den daglige kontakten med både elever og foresatte, har vel størst mulighet til å bidra til integrering?

    SvarSlett